Vi blir ofte kjent med de samme menneskene som de tidligere teamene, men får også nye kontakter.
Det forrige teamet ble godt kjent med mange studenter, blant annet to gutter som skal bli bygningsingeniører.
Abdul og Ahmed er bestevenner og har også blitt våre venner. De kommer på besøk så fort vi gir signal om at de kan komme. De blir sjelden lenge, men liker å sitte å prate om løst og fast.

En kveld for to uker siden spurte Abdul:
- Kan dere komme å besøke min familie i kveld?
Når noen har fått en ide, er det liten vits i å vente for lenge med det, for da blir svaret ofte ”enshalla” som betyr ”om Gud vil” eller ”kanskje”. Da blir det ofte ikke noe av.

Abdul ønsker virkelig at vi skal komme for å besøke hans familie.
Han spør igjen, og vi svarer ja. To av oss blir med ham. På veien kjøper vi kaffe og kjeks slik at vi har med oss noe til en familie som helt sikkert ikke har for mye penger.

Det er ikke alltid lett å vite hvordan det står til med økonomien, men med 9 barn i skolealder vet vi at det koster å leve. De skal betale skolepenger fra første klasse. Ingen ting er dekket av de Palestinske myndigheter, så de fleste sliter økonomisk.
Det forhindrer ikke at vi utlendinger alltid blir tatt imot med åpne armer og tilbydd både mat og drikke.
Gjestfriheten er helt spesiell!Vi nærmer oss huset til Abdul. Gjett om de har ventet på oss. Alle søstre og brødre er til stede, foreldrene også. Vi hilser, noen snakker litt engelsk, andre gjør ikke det, så guttene oversetter, og vi føler oss raskt velkommen.  Først får vi kaffe, deretter kommer det te. Hele tiden med noe godt til. Alt er sukret, kaffe, te og tilbehøret er meget søtt. Vi får raskt dekket vårt daglige behov for karbohydrater.

Vi ser at Abdul koser seg. Han er stolt over sin familie, og han er stolt av de utenlandske vennene sine. Før vi går, må vi se hele huset. Det er ikke helt vanlig. Leiligheten er stor med flotte møbler. Overalt er det ryddig og rent.

På hjemveien er Abdul spent på hva vi har å si. Han smiler stort når vi sier at dette har vært en spesielt hyggelig kveld for oss. Jeg legger til og mener det:

-Du har en fin familie, Abdul.

Arven fra det forrige teamet er noe vi etter hvert setter pris på. Studentene er høflige og hyggelige. De vet hvordan et vennskap skal pleies. En skulle nesten tro de hadde lest i Håvamål!